Funn i Setten forbløffet forskerne

HOBO-pH-logger. Foto: Henriette Kildahl NIVA

Innsjøen Setten i Aurskog-Høland har en bestand av edelkreps. Vannet har tidligere vært påvirket av forsuring, men har aldri blitt kalket. Fra slutten av 1980-tallet ble imidlertid kalkingen trappet opp i flere innsjøer i Settens nedbørsfelt. Dette har nok bidratt til at vannkvaliteten har holdt seg bedre enn den ellers ville gjort (pH har de siste årene ligget på over 6.3). På 1980-90-tallet var edelkrepsbestanden tydelig redusert, og det ble antatt at forsuring var hovedårsaken til tilbakegangen. Bestanden av edelkreps kan betegnes som tynn, men fangst per teinenatt synes å ha stabilisert seg på et noe høyere nivå de siste årene.

Som et biotoptiltak ble det i 2018/2019 lagt ut flere tonn med kalkstein i Setten. Dette for å bedre skjulmulighetene for kreps, motvirke dropp i pH og sikre tilstrekkelig pH og kalsiumkonsentrasjon ved klekking og skallskifte.

I november 2019 til april 2020 ble det gjennomført feltstudier i Setten for å undersøke vannkjemien rundt og i noen av kalkhaugene i innsjøen. Det vi ønsket å se nærmere på var om kalksteinen kunne forhindre surt vann i forbindelse med snøsmelting på vårparten. Under visse forhold kan det legge seg surt vann som et lokk under isen. Det beste eksempelet vi kjenner til ble registrert i Hovvatn i 1995, men det er ellers ikke godt dokumentert i senere tid.

Det ble derfor plassert ut to loggere i/ved kalksteinslokaliteter og to loggere i områder der det ikke var lagt ut kalkstein (referanselokaliteter). Loggerne ble stående ute i felt fra november 2019 til april 2020.

Figur 1: HOBO-pH-logger med beskyttelseskappe, lodd og tau som er festet til en bøye og et flyteelement. Foto: Henriette Kildahl – NIVA.
Figur 1: HOBO-pH-logger med beskyttelseskappe, lodd og tau som er festet til en bøye og et flyteelement. Foto: Henriette Kildahl – NIVA.

Satellittbilder fra Setten viser at det har vært isdekke ved alle lokalitetene der pH-loggerne ble plassert ut på relativt grunt vann i den regulerte innsjøen. Blant annet ble det registrert isdekke 1.-3. mars og 5.-8. mars 2020. Data fra loggerne ble lest av i april, og ser vi disse dataene i sammenheng med issmeltingen i starten av mars får vi veldig interessante resultater!

Figur 2: Data fra pH-loggerne som ble plassert ut på to referanselokaliteter (Ref. 1 og Ref. 2) og to lokaliteter med kalkstein (Kalk 1og Kalk 2).

Resultatene fra datamaterialet viser et dropp i pH-verdier under issmeltingen på begge referanselokalitetene (rød og blå kurve). Referanselokalitetene når pH-verdier under 6, mens pH-verdiene på de to kalklokalitetene (lilla og grønn kurve) holder seg mer stabile gjennom hele issmeltingen, med pH-verdier mellom 6,4 og 6,7. Dette pH-droppet i seg selv er kanskje ikke kritisk, men det at pH holdt seg stabilt mellom de grove kalksteinene indikerer at de i tillegg til skjul også kan by på lommer med bedre vannkvalitet. Dette kan være gode nyheter for edelkrepsen, sier forskerne.

Den här webbplatsen använder kakor (cookies)

Vi använder kakor (cookies) för att ge dig en bättre upplevelse av webbplatsen. En del av dessa kakor är tredjepartskakor. Genom att använda vår webbplats accepterar du att kakor används. Läs mer om kakor och hur du kan stänga av dem.