HOBO-pH-logger. Foto: Henriette Kildahl NIVA
Innsjøen Setten i Aurskog-Høland har en bestand av edelkreps. Vannet har tidligere vært påvirket av forsuring, men har aldri blitt kalket. Fra slutten av 1980-tallet ble imidlertid kalkingen trappet opp i flere innsjøer i Settens nedbørsfelt. Dette har nok bidratt til at vannkvaliteten har holdt seg bedre enn den ellers ville gjort (pH har de siste årene ligget på over 6.3). På 1980-90-tallet var edelkrepsbestanden tydelig redusert, og det ble antatt at forsuring var hovedårsaken til tilbakegangen. Bestanden av edelkreps kan betegnes som tynn, men fangst per teinenatt synes å ha stabilisert seg på et noe høyere nivå de siste årene.
Som et biotoptiltak ble det i 2018/2019 lagt ut flere tonn med kalkstein i Setten. Dette for å bedre skjulmulighetene for kreps, motvirke dropp i pH og sikre tilstrekkelig pH og kalsiumkonsentrasjon ved klekking og skallskifte.
I november 2019 til april 2020 ble det gjennomført feltstudier i Setten for å undersøke vannkjemien rundt og i noen av kalkhaugene i innsjøen. Det vi ønsket å se nærmere på var om kalksteinen kunne forhindre surt vann i forbindelse med snøsmelting på vårparten. Under visse forhold kan det legge seg surt vann som et lokk under isen. Det beste eksempelet vi kjenner til ble registrert i Hovvatn i 1995, men det er ellers ikke godt dokumentert i senere tid.
Det ble derfor plassert ut to loggere i/ved kalksteinslokaliteter og to loggere i områder der det ikke var lagt ut kalkstein (referanselokaliteter). Loggerne ble stående ute i felt fra november 2019 til april 2020.
Satellittbilder fra Setten viser at det har vært isdekke ved alle lokalitetene der pH-loggerne ble plassert ut på relativt grunt vann i den regulerte innsjøen. Blant annet ble det registrert isdekke 1.-3. mars og 5.-8. mars 2020. Data fra loggerne ble lest av i april, og ser vi disse dataene i sammenheng med issmeltingen i starten av mars får vi veldig interessante resultater!
Resultatene fra datamaterialet viser et dropp i pH-verdier under issmeltingen på begge referanselokalitetene (rød og blå kurve). Referanselokalitetene når pH-verdier under 6, mens pH-verdiene på de to kalklokalitetene (lilla og grønn kurve) holder seg mer stabile gjennom hele issmeltingen, med pH-verdier mellom 6,4 og 6,7. Dette pH-droppet i seg selv er kanskje ikke kritisk, men det at pH holdt seg stabilt mellom de grove kalksteinene indikerer at de i tillegg til skjul også kan by på lommer med bedre vannkvalitet. Dette kan være gode nyheter for edelkrepsen, sier forskerne.